NEW VITHANAKANDE F.B.O.P.F.E.X.S

Dette er en svart te, dyrka i det lågtliggende distriktet Ratnapura i det sørlige Sri Lanka. New Vithanakande er en familieeid fabrikk som har utvikla sin egen møysommelige, kinesiskinspirerte produksjonsmetode der man blant anna behandler teblada med varm vanndamp. Dette bryter ned fettsyrene som fins i bladene og gjør at de danner de forbindelsene som gir teen sin karakteristiske smak. Spesielt for New Vithanakande er den sjeldne blandinga av svarte blader og hvite knopper. Knoppene pleier vanligvis å anta en gylden farge i prosesseringa av svart te, og bidrar til å mildne og utjamne det bitre i teen, gi den mer sødme. Hvite knopper er i liten grad blitt prosessert, og har ei lettere sødme enn de gyldne.

De tørre bladene er lange, tynne og vridde, og er mørkebrune med en god del hvite skudd. De lukter lett fruktig med et mildt honningpreg. Syns å dra kjensel på syrlig grønt eple og et svakt hint av ... kan det være jordbær, under lukta av tørt treverk og sjokolade. 
 

Tintin blir reint svett av hvor god denne teen er.

Jeg er usikker på hvor mange gram te jeg bruker, men la oss gjette på rundt 3-4 gram. En god slump. Som vanlig trekker jeg ikke teen mer enn 30-40 sekund. Teen er klar og gjennomsiktig, og har en blank, rødbrun farge. Tonene av treverk og honning er blitt sterkere og klarere, men eplepreget har blitt borte til fordel for en mer distinkt aroma av aprikos. Et lite snev av tropiske blomster kan anes et sted, kanskje hibiskus/hawaiirose?

Teen har en ganske oljete tekstur, den ruller liksom over tunga med litt vekt. Den kjennes umiddelbart ganske mild, før en vennlig bitterhet brer seg i munnen. Honningsødma i tandem med det bitre og astringente skaper en interessant konstrast. Dette er freske saker! Smaken av råsjokolade følges av et lite hint av sitron og appelsin - kanskje mest av det siste - med noe som kan minne om solbær slepende etter. Honningpreget er kraftig, fra det mørkere spekteret, og jeg blir frista til å mene det er et subtilt innslag av sirup å spore også. Og der! - lengst bak - er det et nesten ikke registrerbart snev av rosin og vanilje. Mens jeg kjenner på den lange, litt bitre ettersmaken, undres jeg over hvor hawaiirosa tok vegen.

Denne teen har mye av den samme karakteristikken som Assam-teer: den er fyldig og rund, men har ei fresk sitrussyrlighet ved seg. Den er veldig sammensatt og balansert. Hadde jeg vært klar over at akkurat denne teen var et eksperiment – et engangstilfelle – hadde jeg kanskje vært litt mer måteholden. For teen var virkelig god, og jeg slukte den i grådige gulp. Og nå er den borte.

Kjøpt hos Palais des thes