WUDONG MI LANG XIANG – Frittståande stamme

Mitt talent som referansebibliotekar blei satt på prøve da jeg forsøkte å finne ut nøyaktig hvor denne teen kommer fra. Man skulle tru et enkelt nettsøk ville gi kjappe resultat. Det viste seg litt vanskelig å navigere i et mylder av europeiske skrivemåter for kinesiske navn, og til tross for gode holdepunkt som navnet på fjellet teen kommer fra (Wu Dong) og beskrivelsen av typen oolong (Mi lang Xiang), måtte jeg tråkle meg gjennom en nærmest labyrintisk informasjonsmengde og tenke som en deduktiv rev. Har en stikkende følelse av at dette egentlig ikke er noen sak å finne ut av, men jeg sitter i alle fall igjen med nye kunnskaper om oolong-distrikter og det østlige Kinas administrative enheter - samt angsten for å være et ordentlig nek.

Altså:

Denne teen kommer fra fjellet Wu Dong – en del av fjellkjeda Phoenix - som ligger i et område kalt Fengxi i fylket Chaoan, som ligger i Chaozhou, en by på prefekturnivå (det administrative nivået mellom provins og fylke) i provinsen Guangdong, i den sørøstlige delen av Folkerepublikken Kina. Nærme nok.

Oolong-te herfra kalles Dan Cong - "frittståande stamme". I tidligere tider blei hver tebusk dyrka fram fra ett frø, noe som ga hver busk individuell smak og utseende og sin distinkte karakter (ikke ulik single malt whiskyer). Denne teen trur jeg derimot kommer fra flere busker med samme smak og kvalitet.

Bladene er mørkebrune, lange og vridde. De lukter ikke så mye, mest av søtlig røyk med et mildt hint av blomst. Når man skyller tebladene kjapt med kokende vann, kommer derimot aromaene fram: Mi Lang Xiang betyr noe i retning av «honning og orkide», og her er det honningtonene som er mest framtredende.

Har ikke fått tatt bilde av seansen enna.

Jeg heller over kokende vann og lar teen trekke i cirka tredve sekund. Teen er gjennomsiktig med et rosagult skjær. Den har en litt «tjukk» konsistens, et litt oljete preg i det den glir over tunga. Fyldig, men mild smak! Sødma er dominerende: syns å ane litt fersken og appelsin – litt aprikos også, kanskje – med honningmelon. I bånn – om man kan si noe slikt – lurer noe som minner om mørk lønnesirup. Et innslag av noe bittert kan merkes langt bak i smaksbildet, kanskje grapefrukt? Den «florale karakteren» ligger litt i bakgrunnen, orkide eller lavendel ligger over noe som gir assosiasjoner til kvae. Dvelende og søt ettersmak.

Oolong-teer kan trekkes mange ganger, og for hver trekking vil aromaene og smaken bli mer tydelig/artikulert. Å trekke den i over ett minutt andre gangen viste seg å være altfor mye: Ei streng bitterhet tok effektivt kverken på smaksopplevelsen, sjøl om orkidearomaen kunne anes mellom hver brekning.

Dette er – i mangel av et bedre ord – en ømfintlig te, og kan være vanskelig å trekke riktig. Jeg fant ut i ettertid at jeg utilsikta har brukt to forskjellige metoder: Den første gir en sødmefylt og mild te. Den tradisjonelle metoden gir visst stram, bitter te, men med en intens og vedvarende ettersmak. Uvant for en utrent gane.

En riktig så spennende te som man kan vende tilbake til og finne noe nytt ved
hver trekking.

Kjøpt hos den framifrå butikken Tedragen i Bergen.