I det
østlige Kina, sør i Anhui-provinsen, ligger Huangshan-fjellet. I
tillegg til å være et prospektkortvakkert område med høge fjell
og djupe daler, furuskau og fargerike solopp- og nedganger, finner
man også her fylket Qimen, som er opphavssted – og gir navn - til
en av de mest kjente og velrennomerte svarte teene. Det fins mange
varianter av qimen/keemun, men felles for dem alle er at de
gjennomgår en spesielt langsom tørking og oksidering – noe som
gir en mer nyansert aroma og smak – og at de produseres ekslusivt
innafor Qimen.
Qimen Hao
Ya er en av variantene med høgest kvalitet, som deles inn i
kategoriene A og B, der førstnevnte er noe bedre enn den andre. Jeg
veit ikke hvilken kategori denne teen faller inn under, og jeg har
heller ikke gravd så djupt at jeg veit hvilken av Qimens sju byer
eller tretten bydeler/bygder akkurat denne teen kommer fra. Det
eneste jeg er helt sikker på er at den mest sannsynlig blei
produsert i juni 2014.
Tebladene
er små, tynne og svarte, og glinser litt. De har en markant lukt av
aprikos og tørka eple, sammen med en litt doven læraktig maltaroma
og noe som kan minne om Per-kjeks. I bakgrunnen lurer et ørlite hint
av aske.
Qimen-te har omtrent ingen bitterhet, så jeg lar teen trekke i omtrent et haltvanna minutt, kanskje litt lenger. Teen er mørkerød, klar og transparent, og lukter freskt av aprikos, plomme, litt sitrus og lær – og orkidé? Konsistensen er silkemjuk – som antatt/tidligere erfart er det ingen merkbar astringens – og den litt beskjedne røyksmaken framhever de andre aromaene: Først kommer de lette floraltonene dansende, tett etterfølgt av steinfrukttrioen aprikos, plomme og rosin. Deretter trer de ganske fyldige og mørkere sjokoladetonene fram, sammen med maltpreget. Jeg syns å ane et lite hint av karamell i bakgrunnen et sted, uten at jeg blir helt overbevist. Noe sier meg at det er flere nyanser å spore her, men jeg klarer ikke helt å identifisere dem. Det er mer interessant enn irriterende. Ettersmaken er lang og mild, litt fruktig og med et subtilt røykpreg.
![]() |
Drikkes med utstrakt lillefinger. |
Qimen-te har omtrent ingen bitterhet, så jeg lar teen trekke i omtrent et haltvanna minutt, kanskje litt lenger. Teen er mørkerød, klar og transparent, og lukter freskt av aprikos, plomme, litt sitrus og lær – og orkidé? Konsistensen er silkemjuk – som antatt/tidligere erfart er det ingen merkbar astringens – og den litt beskjedne røyksmaken framhever de andre aromaene: Først kommer de lette floraltonene dansende, tett etterfølgt av steinfrukttrioen aprikos, plomme og rosin. Deretter trer de ganske fyldige og mørkere sjokoladetonene fram, sammen med maltpreget. Jeg syns å ane et lite hint av karamell i bakgrunnen et sted, uten at jeg blir helt overbevist. Noe sier meg at det er flere nyanser å spore her, men jeg klarer ikke helt å identifisere dem. Det er mer interessant enn irriterende. Ettersmaken er lang og mild, litt fruktig og med et subtilt røykpreg.
Umiddelbart
tenker jeg at ordet jeg ville beskrive denne teen med er «elegant».
Den er rund og fyldig, og har ei balansert og rik sammensetning av
aromaer og smak. En ordentlig god te som føles fornem og ekslusiv. Trur faktisk jeg strakte ut lillefingeren når jeg løfta teskåla til leppene. Når det er sagt, kunne jeg nok
ønske at det var ei side ved den som var mer dominerende, i dette tilfellet kanskje
helst røykpreget. Savner litt skarpe kanter. Vanligvis syns jeg
te kommer best til sin rett når den nytes aleine, men jeg kan se for
meg at Qimen-te godt kan akkompagnere en beta 100 % sjokolade, rista brød eller noe.
Kjøpt hos Palais des thes
Kjøpt hos Palais des thes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar