YI PI PU-ERH

For kinesere er svart te noe anna enn hva vi i den vestlige verda kaller svart te. Når man i Vesten snakker engasjert og med mye gestikulering om svart te, refererer man til den mest oksiderte typen te, den typen te en kineser ville snakke engasjert og med store fakter om som rød te. For en kineser er svart te en fermentert te, som oftest produsert i Yunnan-distriktet, som oftest av slaget pu-erh. Dette er hva man på norsk ville kategorisert som mørk te. Snakker man om rød te utafor den kinesiske republikken, er det den sør-afrikanske urteteen roiboos man sikter til.

Pu-erh later til å være en av de mest intrikate teene hva historie, kategorisering og framstilling angår. Enda så spennende det er å fordjupe seg i dette, skal jeg ikke late som om jeg skjønner alt jeg leser og skal heller ikke prøve å gjengi så mye av det. I korte trekk: Pu-erh deles inn i to varianter: sheng er rå, ikke-oksidert og framstilt med naturlig fermentering. Den omtales gjerne som grønn. Shou er moden, oksidert og framstilt med en slags type «hurtigfermentering», en teknikk som blei utvikla på 1970-talet da man blei lei av å vente i mange år på at pu-erhen skulle bli drikkbar. Denne omtales gjerne som svart. Sheng-varianter kan lagres i mange tiår, mens bakteriene i tebladene fortsetter å leve, og er en te som blir bedre og bedre med alderen. Hos shou pu-erh er fermenteringa ferdig i det teen forlater fabrikken, og sjøl om teen kan lagres i mange år, har det ikke altfor mye å si for utviklinga av smaken. Fermentering involverer mikrober og bakterier og er mer eller mindre det samme som kompostering. Smatt.

Nesten all pu-erh produseres i Yunnan-provinsen, og denne pu-erhen kommer fra prefekturet Yi. Det er en moden pu-erh, en shou, som jeg trur er fra 2012. Bladene lukter av fuktig treverk, lær, jord, noe som minner om solbær og kanskje litt lakris. Preg av skau og jord, men også litt animalsk.


Jeg varmer opp vann til 90 grader og lar bladene trekke et sted mellom 3-4 minutt. Jeg er ikke så nøye med trekketida når det gjelder pu-erh, de har så godt som ingen astringens. (Jeg har forøvrig akkurat lært meg et norsk begrep for bitterhet/astringens, som jeg syns er like artig som det er beskrivende: snerpende!) Teen er opak, mørk kastanjefarga og ligner farlig på kaffi. Den lukter av fuktig blomsterjord, skau, mose, med et lite vink av lakris og sopp. Jeg får klare assosiasjoner til halm.

Teen er litt syrlig, men har en fløyels- og pudderaktig struktur. Og aldeles ikke snerpende! Den smaker slik den lukter, av skaubånn og fuktig jord, men med et litt salt hint av sjø og kanskje en anelse citrus. Lang ettersmak av humus.

Dette er en nydelig og kraftig pu-erh, som kjennes veldig forfriskende. Jeg pleier å drikke den før frokost. Teen stimulerer fettforbrenning, forebygger kreft, beskytter tenna, reduserer dårlig kolestrol, aktiverer fordøyelsen og inneholder både koffein og vitaminer og er generelt bra for kropp og sjel. Men mest av alt smaker den sabla godt. 

Kjøpt hos Palais des thes.