DARJEELING LONGVIEW DJ8 FTGFOP1 Darjeeling First Flush 2015

Det dukker stadig opp nye begrep jo djupere man graver seg nedover i et interessefelt. Noen er ganske anvendelige i det at de er presise og lette å forstå, mens andre kan være vanskelig å helt se den praktiske nytta av. Da jeg skulle smake på en av årets first flush-teer fra Darjeeling, kom jeg over begrepet grand cru. I vinverda, der begrepet er adoptert fra, er det ment å uttrykke at den spesifikke jorda som vindruene er dyrka i gir en bestemt smak og karakter til avlinga, og at noen vingårder der jorda har vist seg å gi disse egenskapene til druene er bedre enn andre. Grand indikerer en høg grad av cru. Begrepet dukker opp i teverda også, med omtrentlig samme betydning. For mitt vedkommende gir det ikke mer mening enn at produsenten hevder at teen er eksepsjonell og er bedre enn alle andre varianter av samme te.

Man kan si at det som dyrkes på et spesifikt sted er et slags avtrykk av dette stedet. Disse egenskapene har sitt eget begrep, terroir. Mer praktisk og anvendelig syns jeg, og ikke fullt så lada.

 

Longview i Darjeeling er en slik grande cru-tehage (om jeg har forstått det riktig). Teen som produseres i Darjeeling er unik på grunn av det røffe terrenget og strenge klimaet den dyrkes i og fordi det stort sett er en akklimatisert, kinesisk variant av teplanta – ikke den indiske - som stort sett dyrkes. First flush er de første bladene og skudda som plukkes på våren. Disse bladene er generelt litt skjøre, og har derfor en lettere, freskere og snerpende smak. For å holde disse egenskapene intakte, blir blada omtrent ikke oksidert i foredlingsprosessen, og framstår derfor som uvanlig grønne i fargen ulik den typiske svarte teen. Darjeeling-te høstes hovedsakelig tre ganger i året, og hver innhøsting har sin karakter og egenart.

Ettersom bladene er litt mer ømfintlige enn vanlig, og har karakter mer i retning av grønn te, skal first flush-te trekke ved litt lågere temperatur, rundt 80 grader. Mens vannet varmes, tar jeg en kikk på blada: de er små, mørkegrønne og barkbrune og jamnt rulla. Noen småbeter av blader fins det også, men det er påfallende få skudd å se. Bladene lukter søtt, litt som tørka aprikoser, med et ganske freskt, floralt preg. Et lite hint av vanilje, kanskje, og jammen syns jeg å ane litt rista brød også.

Jeg er usikker på hvor lenge jeg bør la teen trekke, så jeg følger heller med på hvilken farge teen antar. Etter omtrentlig 45 sekund har teen blitt gyldengul, klar og litt skinnende, og ser riktig så innbydende ut. Det florale preget er blitt mye mer framtredende – jeg får assosiasjoner til hvite orkidéer, tulipaner og roser, men også gras. Det søtlige hintet av aprikos og fersken har også blitt tydeligere.

Uringul er en alternativ fargebeskrivelse.

Det er mulig jeg trakk teen litt for lenge, for den karakteristiske bitterheta til darjeeling-teene er nesten litt for dominerende. Likevel, den syrlige og smått bitre smaken distribuerer aromaene fint. Bak det vegetale preget, lurer noe som minner om bitre mandler. Et lite sting av sitrus kan anes over der igjen. Et litt beskt urtepreg får følge av fresk kamfer og eukalyptus. Ei lun sødme av aprikos og fersken (her kan det dukke opp flere steinfrukter ved seinere trekkinger merker jeg) gir ei behagelig motvekt til de mer snerpende aromaene.

Med forbehold om at trekketida ikke var helt optimal, trur jeg at jeg har fått et tilstrekkelig inntrykk av denne teen. Den er, symptomatisk nok for en te plukka tidlig på våren, veldig lett, frisk og astringent – den kjennes «ung» ut. Personlig syns jeg mye bedre om second flush-teer, som er kraftigere men samtidig rundere i smaken, men jeg ser at det like gjerne kan være min mangel på erfaring med first flush-teer som gjør at denne teen ikke overbeviser meg helt.

Kjøpt hos Palais des thes.